Intervju med Frøken Lilla og fotografen.

Hurra - jeg var så heldig å vinne Moseplassens fotokonkurranse Frøken Lilla da min Frøken Yndig gikk av med seieren.

Her gjengir jeg intervjuet som Anne på Moseplassen hadde med den overlykkelige vinneren Frøken Yndig og den stolte fotografen. Intervjuet finner dere også her.

Det er en stor ære for meg å nå til topps blant så mange flotte konkurrenter, og jeg tror ikke at det har gått opp for meg ennå at jeg har vunnet. Jeg føler meg smigret og kjempestolt av å kunne smykke meg med tittelen Frøken Lilla, og tror nok at det var min grasiøse ynde som førte meg til topps. 

Det har skjedd store endringer i livet mitt etter at jeg vant, og om jeg bare klarer å løsrive meg fra bedet jeg står i så vurderer jeg å takke ja til tilbudet fra Onkel Lilla. Tror dere ikke at han har bedt meg ut på date (rødme). Tilbudet kan dere selv lese i kommentarfeltet her. Det er til og med skriftelig! 

Jeg må innrømme at jeg har smugtittet på bildet av min konkurrent Onkel Lilla, og dere, er han ikke ganske så søt, duggfrisk og med lekre støvbærere? Våre avkom hadde sikkert blitt flotte sikleplanter når de vokste til.

Jeg håper denne tittelen kan føre til at jeg blir mer omtalt i staudebøker. Jeg føler meg rett og slett oversett. Min søster Thalictrum aquilegifolium, Akeleifrøstjerne derimot får omtale i de fleste bøker. Jeg kan rett og slett ikke skjønne dette, det ligger jo i navnet Fagerfrøstjerne at jeg er vakrere.

Nå mener New Dawn at jeg tar for mye plass, så jeg gir ordet til fotografen. Uten henne så hadde jeg ikke fått smykke meg med tittelen Frøken Lilla.

Jeg vil først og fremst på vegne av Frøken Yndig og meg takke alle dere som har stemt på oss. Jeg valgte henne til denne konkurransen fordi hun maste så veldig om å få bli med. De små yndige blomstene har så lett for å bli oversett, og det er ofte først gjennom kameralinsen de kommer til sin rett. 

Om de hadde vært store som peoner hadde alle stoppet opp for å beundre skjønnheten, så jeg mente det var hennes tur til å komme frem i rampelyset. Det er som regel sånn at de som stråler mest og roper høyest har lettest for å bli lagt merke til.

Bloggen har jeg hatt siden 2008 da hagedagbøkene på forumet Hagegal ble lagt ned. Blogging er gøy, og jeg skulle ønske at jeg kunne bruke mer tid på det. Til penere vær det er, til mindre tid blir det til blogging. Da tilbringer jeg tiden med baken i været i en hage som bærer sterkt preg av at hagefilosofi er et fremmendord. 

Jeg har såkalte periodediller, det vil si at jeg kjøper planter av en eller to sorter, ispedd bråe impulskjøp av noe helt annet. Det å kombinere dette med hagefilosofi er mer enn jeg klarer å få til. Yndlingsfarger i hagen er heller ikke lett å si noe om. Det er lettere å si hva jeg synes minst om, og det er gult. Til tross for dette så blomstrer det i gult både her og der rundt om i hagen.

Av planter som jeg liker godt og har mange av kan jeg nevne Hosta, akeleier, Heuchera og Primula. Delphinium, Riddersporer er jeg også veldig glad i. Jeg dyrker også litt tomater, chilli og agurk i drivhuset som jeg har hatt i to år nå. Her koser jeg meg veldig, og rødvinsglasset er med rett som det er. Priklejobben blir så mye letter da.