Tenkte jeg skulle ta dere med på en årskavalkade over hagesesongen 2010. Her har bare det peneste og mest vellykka fått plass, så mais som lå langflat i pallekarmen lenge før de kom med et aldri så lite korn, kvitløk på størrelse med en lillefingernegl og andre håpløse prosjekt er utelatt av hensyn til leseren.
Likeledes er løvetann og flere kvadratmeter med skvallerkål ikke tatt med av plasshensyn. Sneglespiste Hosta, knekte riddersporer og roser dekt av lus har heller ikke blitt foreviget, uvisst av hvilken grunn.
Våren var sterkt etterlengtet da den endelig kom i fjor. Så i april og mai var det ennå sparsomt med blomster i hagen og tulipanene hadde så vidt dukket opp fra bakken. Primulaene derimot er ikke skvetne og viste sitt blide åsyn rette etter snøklokkene. Humlene var heldigvis på pletten med det samme blomstringen startet og her er det krokus på menyen.
I juni begynte hagen å våkne til liv, og heldigvis viste det seg at det aller meste hadde overlevd den kalde vinteren under en tykk dyne av snø. Tulipaner, kubjelle og gudblom lyste godt opp i bedene.
I juli blomstret de fleste akeleiene, og på det største bildet ser dere 'Ruby Port'. Denne fikk jeg tilsendt i posten som en bitteliten prikleplante fra en av de Hagegale. Dessverre så husker jeg ikke hvem. Mine selvsådde Pelargonia hadde også startet blomstringen for fullt.
I august kom lavendelen og på stille dager kunne jeg kjenne den deilige duften når jeg satt på verandaen. Clematisen og peoner blomstret og de vakre frøkapslene til valmuene prydet hagen. Duften av liljene kunne kjennes lang vei, og sommer var på hell.
September var i år blomstermåneden over alle. Hagen eksploderte og det gule, røde og orange bedet mitt lyste virkelig opp midt i hagen, og tok lurven av de sarte pastellene til New Dawn som blomstret ved husveggen.
September kunne også by på andre kulører og kuletistelen sammen med sommerfuglbuskene tiltrakk seg mengder av sommerfugler som jeg fløy etter med kameraet halve sommeren. Selv om det ikke ser sånn ut av disse bildene, så fikk jeg faktisk fanget noen sommerfugler med kameraet. Får se om jeg ikke får snekret sammen en årskavalkade over hagegjester senere i vinter.
På det store bildet under titter en fløyelstjæreblomst forskrekket på fotografen.
Oktober kom med dager med frost som strødde sukker i hagen. Bittersøtt og vakker var det og jeg måtte bare innse at tiden atter en gang var kommet for å pakke sammen for vinteren. Det var jo bare så altfor tidlig og fremdeles var det mye som blomstret for fullt.
Oktoberbergknappen hadde startet blomstringen og Primulaen blomstret fremdeles. Månedsjordbærene smakte ennå søtt og en og annen salatkvast var å finne i kjøkkenhagen.
November kom med snø og de vakre frosne frøstandene av Clematisen glitret i de svake solstrålene. Fuglene samlet seg rundt foringsbrettet og kilovis av solsikkefrø fikk føtter å gå på. Frosne roser og Astilbe fikk merkelige farger og ble nesten vakrere enn de var da de blomstret i all sin prakt midtsommers.
Som våren startet sluttet også høsten med Primulaen i blomst ved husveggen og ringen er dermed sluttet og en ny syklus er atter en gang over.
Da er det godt å vite at under det hvite snødekket ligge en ny vår og venter på å få slippe til.
Likeledes er løvetann og flere kvadratmeter med skvallerkål ikke tatt med av plasshensyn. Sneglespiste Hosta, knekte riddersporer og roser dekt av lus har heller ikke blitt foreviget, uvisst av hvilken grunn.
Våren var sterkt etterlengtet da den endelig kom i fjor. Så i april og mai var det ennå sparsomt med blomster i hagen og tulipanene hadde så vidt dukket opp fra bakken. Primulaene derimot er ikke skvetne og viste sitt blide åsyn rette etter snøklokkene. Humlene var heldigvis på pletten med det samme blomstringen startet og her er det krokus på menyen.
I juni begynte hagen å våkne til liv, og heldigvis viste det seg at det aller meste hadde overlevd den kalde vinteren under en tykk dyne av snø. Tulipaner, kubjelle og gudblom lyste godt opp i bedene.
I juli blomstret de fleste akeleiene, og på det største bildet ser dere 'Ruby Port'. Denne fikk jeg tilsendt i posten som en bitteliten prikleplante fra en av de Hagegale. Dessverre så husker jeg ikke hvem. Mine selvsådde Pelargonia hadde også startet blomstringen for fullt.
I august kom lavendelen og på stille dager kunne jeg kjenne den deilige duften når jeg satt på verandaen. Clematisen og peoner blomstret og de vakre frøkapslene til valmuene prydet hagen. Duften av liljene kunne kjennes lang vei, og sommer var på hell.
September var i år blomstermåneden over alle. Hagen eksploderte og det gule, røde og orange bedet mitt lyste virkelig opp midt i hagen, og tok lurven av de sarte pastellene til New Dawn som blomstret ved husveggen.
September kunne også by på andre kulører og kuletistelen sammen med sommerfuglbuskene tiltrakk seg mengder av sommerfugler som jeg fløy etter med kameraet halve sommeren. Selv om det ikke ser sånn ut av disse bildene, så fikk jeg faktisk fanget noen sommerfugler med kameraet. Får se om jeg ikke får snekret sammen en årskavalkade over hagegjester senere i vinter.
På det store bildet under titter en fløyelstjæreblomst forskrekket på fotografen.
Oktober kom med dager med frost som strødde sukker i hagen. Bittersøtt og vakker var det og jeg måtte bare innse at tiden atter en gang var kommet for å pakke sammen for vinteren. Det var jo bare så altfor tidlig og fremdeles var det mye som blomstret for fullt.
Oktoberbergknappen hadde startet blomstringen og Primulaen blomstret fremdeles. Månedsjordbærene smakte ennå søtt og en og annen salatkvast var å finne i kjøkkenhagen.
November kom med snø og de vakre frosne frøstandene av Clematisen glitret i de svake solstrålene. Fuglene samlet seg rundt foringsbrettet og kilovis av solsikkefrø fikk føtter å gå på. Frosne roser og Astilbe fikk merkelige farger og ble nesten vakrere enn de var da de blomstret i all sin prakt midtsommers.
Som våren startet sluttet også høsten med Primulaen i blomst ved husveggen og ringen er dermed sluttet og en ny syklus er atter en gang over.
Da er det godt å vite at under det hvite snødekket ligge en ny vår og venter på å få slippe til.







