fredag 20. mai 2016

Boakjølsnigler - mine erfaringar

Dette er ikkje eit innlegg til forsvar for boakjølsniglar (Limax maximus) heller ikkje ein vitenskapeleg studie, men eit innlegg om korleis eg har levd med ein relativ stor bestand boakjølsniglar i min hage.

Diskusjonane går høglytt på diverse hagefora rundt om på nettet der nokon hardnakka påstår at denne sniglen er "snill" og at den et brunskogsniglar (Arion vulgaris) andre meinar den er minst like glupsk som brunskogsnigel og gjer kort prosess.

Noko som er sikkert er at begge er framande arter i Norge som har blitt innført via hageplantar frå utlandet. Det i seg sjølv kvalifiserer nok til bekjempelse.

Her vil eg dele mine erfaringar om boakjølsnigelen som også går under namna leopardsnigel og tigersnigel.



I mange år har hagepusen Frøya, småfuglane, boakjølsniglane, Hosta, riddersporer, Dahlia og eg levd fredeleg side om side i hagen vår. Hagepusen Frøya er ingen jeger og let småfuglane vere i fred. Boakjølsniglane lar plantane vere i fred, og eg lar boakjølsniglane styre på med sitt utan innblanding.

Høyres reint ut som Edens hage før Eva fann eplet :-)

Etter kvart har eg fått ein ganske stor forekomst og eg finn dei overalt i hagen. Dei dukkar opp i blomsterkasser på verandaen, ute i beda og på plantebretta inne i drivhuset har fleire av dei bodd i vekevis medan eg har vore på sommarferie. Dette utan å gjere skade på plantane, og for meg ser det ut som dei har levd av daudt plantemateriale.

Denne rakkaren fann eg her ein av dagane inne i drivhuset på ein Dahlia som eg sådde tidlegare i år. Eg tok potta og sette den ut med boakjølsnigelen på for å sjå om han ville forsyne seg av delikatessen.


Når eg sjekka etter ei stund var den søkk borte, og planta var like heil. Det same var alle dei andre som sto inne i drivhuset. Den har nok bodd det i eit par dagar og blitt med inn etter at eg hadde dei ute til herding to dagar før. Kva den har levd av aner eg ikkje.

Her er brettet med Dahlia inne i drivhuset. Bak fremste bladet ser ein boakjølsnigelen.



Det er hagar i nabolaget som har brunsniglar. For eit par år sidan fann eg også nokre få eksemplar i hagen min som eg gjorde kort prosess med. Dei siste åra har eg ikkje funne ein einaste ein. Om det er fordi eg har såpass mange boa vil eg ikkje påstå, dette er berre kva eg registrerar.

Når dette er sagt, og som dei fleste veit så var ikkje Eva og Adam så lenge i Paradis for i fjor tok eg dei på fersk gjerning for fyrste gong i ei av verandakassene der dei forsynt seg med nyplanta Dahlia. Det var berre nokre små stubbar som sto igjen.
Også nyplanta aspargesbønner i kjøkkenhagen fekk gjennomgå, men om det var boakjølsniglar eller åkersniglar veit eg ikkje. Dei små grå åkersniglane er glupske dei også.
Eg har også tidlegare år observert at boakjølsniglar har ete opp kronblad til margeritter som sto i same blomsterkasse.

Etter fleire år i fredeleg sameksistens har eg no konkludert med at forekomsten av boakjølsniglar har blitt for stor alt med at eg har latt dei leve i fred, og at eg no må reduser forekomsten. Planen er å strø ut Ferramol på dei mest utsatte plassane og ta ein og annan runde med saksa.

Eg trur at boakjølsnigler kan halde brunsniglane på avstand, og at dei gjer mindre skade på levande plantemateriale så lenge forkomsten er på eit fornuftig nivå. Vil presisere, dette er IKKJE baste på vitenskapeleg fakta, berre på mine erfaringer!

"Tru kan ein gjere i kirka, for alt det andre gi meg fakta"


Etter ekle sniglebilder føler eg trong for å vise ein kunstnar i det å ta livet med ro og berre nyte. Ingen er betre på det enn min trufaste medgartnar Hagepusen Frøya.

Du finn meir om hagen min på Kristins Hage&Drivhus og på Instagram
Eg blir alltid glad for nye følgere, så legg deg gjerne til :-)




lørdag 14. mai 2016

Dyrking av asparges - korleis eg gjer det.

Ingenting kan overgå smaken av årets første heimedyrka asparges. Berre ein er tolmodig nok er det slett ikkje vanskeleg å få til. Ikkje treng ein stor plass, og den klarer seg stort sett på eiga hand berre dei får godt med gjødsel. Eg brukar naturgjødsel i form av pellets og gjødslar på same måte som eg gjer med dei fleste grønsaker. Eg er ingen ekspert på aspargesdyrking, men har prøvd og feila og her vil eg dele mine erfaringer.

For all del, ikkje sjå på dette som ein fasit, det er nok mange som kan dette mykje betre enn meg.


Tolmodig må ein vere for å dyrke fram asparges frå frø. Om ein googlar finn ein ulike tips om når ein kan starte å hauste. Eg hausta forsiktig 3. og 4. året og frå 5. året har eg hausta for fullt fram til jonsok.



Eg sådde asparges i februar 2010 og dei spirte etter ca 3 veker. På seinsommaren same år planta eg dei ut i pallekarmen. Heile 6 plantar i ein karm, noko som nok er i meste laget. Til trass for det får eg ei grei avling, sjølv om nokre av dei er mykje tynnare enn dei du kjøpar i butikken. Til gjengjeld er smaken mykje betre :-)


Etter at eg hadde planta dei ut kom eg på at eg kanskje skulle google litt for å finne ut korleis det faktisk skulle gjerast. Heldigvis gjorde eg det etter at eg hadde sett dei ut, for etter "boka" såg det veldig så omstendeleg ut, det var så ein reint kunne misse motet.
No har eg då gjort på min eigen amatørmessige måte, men asparges blir det likevel :-)


Dei første spirane dukker opp allereie i april, og tidleg i mai er det klart for hausting. Så går det slag i slag heil fram til jonsok. Er tilhøva optimale med varme og fuktigheit så veks dei utruleg fort, opp til fleire cm på ein dag. 
Etter jonsok er det stopp, då skal dei vekse i fred for å samle næring til neste års sesong. Etterkvart blir dei omlag 1,5 meter høge og liknar på dill. Eg bitt dei opp så dei ikkje legg seg utover.


Dette bildet er tatt tidleg i juli og om ikkje lenge vil aspargesen få eit grønt og frodig bladverk. 


Vil du sjå meir frå hagen min (og hagepusen Frøya) finn du det på facebook 

og